En drøftingsartikkel i Medie- og Informasjonskunnskap 2 (vg3) av: Martin Habbestad
Det er ikke noe nytt at bloggen som uttrykksform får stadig større makt. Det er per i dag ca. 450 500 registrerte norske blogger, og tallet bare øker for hver dag som går (Staude, Cecilie; torsdag 18. Februar 2010). Det faktumet at det eksisterer såpass mange norske blogger betyr at det nå er en enda større norsk arena for ytringsfriheten en noensinne, men dette medfører også økt ansvar for seg selv og andre.
Det har derfor de siste årene vært en del prat i media om en vær varsom-plakat rettet mot bloggere, og mange bloggere har også ønsket en debatt om etiske retningslinjer knyttet til sosiale medier velkommen (Soungir, Sølvi E; tirsdag 16. Februar 2010). En av de som har tatt til ordet for en slik vær varsom-plakat rettet mot bloggere er blogg-gründer og sosial medier-rådgiver Thomas Moen.
For 9 måneder siden publiserte han sammen med blogg.no-gründer Rafiq Charania det første utkastet til en ''vær varsom-plakat'' for bloggere på bloggen sin. Den fikk navnet bloggplakaten (Moen, Thomas; 13 februar 2010). Men spørsmålet er i hvor stor grad vil en bloggplakat være nødvendig? Den såkalte bloggplakaten har skapt stor debatt i media og et problem med de foreslåtte tiltakene i plakaten er ifølge blogger Jørgen Helland at kritikerne ikke ser ut til å akseptere initiativtakerenes (Thomas Moen og Rafiq Charania) legitimitet, mye på grunn av at de ikke har noen form for utdannelse innenfor sosial medier/medier generelt. (Helland; 17.02.2010).
På tross av manglende utdanning skulle en tro at Moen hadde en viss faglig tyngde/faglig belegg til å komme med noen forslag til retningslinjer osv. som bloggere i tvil om hvordan gjøre det etiske riktige kan henvende seg/referere til, når han som 18-åring startet opp bloggcreate-siden/bloggoppstartsiden/podcastpubliseringsiden ipublish og videre som voksen har fått seg en karriere som bloggmanager, startet festivalen bloggcamp og opprette firmaet 4am hvor han låner ut sin kompetanse for å snakke om sosiale medier osv (Nadia; 17.02.2010).
En annen grunn til at det kan foreligge et legitimitetsproblem er at Thomas Moen er en kommersiell aktør som har egne økonomiske interesser i plaklaten. Bloggplakaten har blitt sett på som en direkte inngrep/begrensning på/av ytringsfriheten av noen bloggere og kritikere, men den er blitt tiljublet av andre bloggere ( Paradoksalt nok finner en nesten bare de som er positive til Moens bloggplakat som kommentarer/innlegg på sistnevntes blogg) Ifølge Thomas Moen som omtaler seg selv på sine egne blogg som ” Gründer, blogger og livsnyter”, gir ikke bloggplakaten noen universelle retningslinjer eller regler for hvordan en blogger skal oppføre seg, den gir bare råd og veiledning til de som har behov for det (Svendsen, Sigrid Helene; 25.02.2010). En veldig grei innføring i hvorfor det kan være så mange som er skeptiske til bloggplakaten finner man i en kommentar i aftenposten av Jan Omdahl:
Sosiale medier er de frie tankenes og de frie entreprenørenes plattform. Bloggosfæren er grunnleggende antiautoritær i sin natur, og svarer med høy temperatur på alle forsøk på å båssette, begrense eller oppdra den (Omdahl; 23.02.2010)
En av de viktigste grunnene til at en bloggplakat kan være aktuell er det økende behovet for veiledning innenfor markedsføring innenfor blogger. I dag har det kommet et helt nytt marked på banen der det er mulig for bloggerne å tjene mer og mer penger på bloggene sine. Det er bloggerne populært kalt for ”Rosabloggerne” som er de som får mest profitt fra bloggene sine. De to største ”rosabloggerne” i Norge er henholdsvis Voe[1] og Ida Wulf[2]. Disse to jentene blogger om klær, mote/fashion, gutter og alt som opptar dem i dagliglivet. En av de store måtene disse bloggerne tjener penger på er å reklamere for produkter gjennom bloggene sine. Det har i lys av dette vært mye diskusjon i media i den siste tiden rundt måtene bloggerne bruker bloggene sine til å tjene penger på.
I en artikkel på nettstedet e24 (Ørjasæter, Elin; 21.11.10) ble det satt spørsmålstegn ved om bloggeren Ida Wulff var en lovbryter eller ikke. Konklusjonen som ble fremsatt i artikkelen var at Wulff ikke brukte markedsføringsloven riktig, og at hun på denne måten blir en slags lovbryter. Det som står i loven er at man må oppgi for om det man reklamerer er betalt eller ikke, og som fremgår av artikkelen til e24 (Ørjasæter, Elin; 21.11.10) kunne dette enkelt ha blitt gjort rede for på bloggen til Ida Wulff. Dette ville etter min mening ha satt Ida Wulff sin reklame i et helt annet lys. I slike situasjoner hvor bloggeren føler seg usikker, eller rett og slett bare er uviten på hvilke etiske retningslinjer/ normer / uskrevne regler han/ hun skal følge innenfor de sosiale mediene/ bloggene, hadde en bloggplakat passet helt perfekt. Men en nyere versjon av bloggplakaten burde være på plass før den tid da det er mange mangler og feilformuleringer i det nåværende utkastet til bloggplakaten fra Moen og Charania som burde bli rettet opp. Gjennom denne plakaten eller ”blogg-guiden” som mange velger å kalle den, kunne man ha søkt hjelp på det man lurte på, og fått
svar på hva som var riktig å gjøre i de og de sakene. I det store løp ville dette føre til bedre strukturerte blogger i forhold til norsk næringsliv.
Det kan også sees mange negative sider ved en slik plakat. For mange er en blogg sett på som et fritt talerør til omverden om alt som måtte oppta deg, uten noen slags form for regler eller hvordan det skal se ut osv (ikke-redaksjonelt stoff). Det er selvfølgelig forskjell på målgruppene. Men uavhengig av hvor mange lesere enn har på bloggen sin bør man kunne utrykke seg fritt. Derfor blir bloggplakaten av mange sett på som et slags ”regelverk” som går i mot alle prinsippene som angår hva en blogg handler om, man er redde for en slags sensur, at blogginnlegg skal bli redaksjonelt stoff.
Et annet viktig moment som setter spørsmålstegn ved hele bloggplakaten er hvem som skal kontrollere om folk følger den nye blogg-plakaten , helt på lik linje som man følger Pressens vær varsom-plakat. Hvordan skal man sanksjonere mot brudd på bloggplakaten, hvis man i det hele tatt skal det. Er det meningen at bloggverden skal bli like streng som man er rundt pressens vær varsom-plakat når IKT Norge i samarbeid med Thomas Moen neste år kommer ut med den endelige versjonen av bloggplakaten?
kommersielle aktører. (Omdahl, Jan; 23.02.2010). Jeg tror Moen hadde tjent stort på å omformulere hvem bloggplakaten er ment for særlig da det er vanskelig å skille mellom hva som faktisk er kommersielle aktører. Behovet for en ”veileder” som bloggplakaten blir kalt av mange, har vært til stede lenge, men ikke for alle bloggere og det er nok en del bloggere som føler seg overkjørt av Moens såkalte retningslinjer.
Det å sette opp like regler for samfunnsbloggere og kommersielle bloggere er en form for kulturimperialisme. En tar utgangspunkt i en kultur (en type blogger, en type mennesker som blogger og deres måte å være på/ deres måte å skrive bloggen sin på) og dens måte og fungere på, og så lages det regler som man så igjen trer over en annen kultur (Viken, Anne; 24. November 2010).
Jeg mener også at det er viktig at den ikke kommersielle bloggsfæren får anledning til å lage regler som nettopp har utgangspunkt i denne ikke-kommersielle bloggkulturen. Ifølge noen står det bare rene selvfølgeligheter i plakaten som alle vet om, mens ifølge blogger Sølvi E. Soungir har det til nå vært rene ”bonanzaen” i den kommersielle bloggverdene og mange har handlet i gråsonen og det er ifølge hun derfor det er viktig å få på plass noen retningslinjer (Soungir, Sølvi E).
Den ”endelige” bloggplakaten fra Thomas Moen i samarbeid med IKT Norge skal komme en gang i 2011, men det vites ikke om det på dette plan skal bli tatt i bruk sanksjoner slik vi ser via Pressens vær varsom-plakat og Pressens Faglige Utvalg. Dette er lite trolig grunnet flere utsagn fra Moen selv der han sier at Bloggplakaten bare skal gi retningslinjer og ikke gi universelle lover og regler. Jeg tror at en bloggplakat kan være et nyttig sted for menesker som er usikre på å blogge kan slå opp ting de lurer på, men jeg tror også andelen er større av folk som mener at denne bloggplakaten fra det høye presteskapet bestående av Moen og Charania ( som professor Olav Thorvund på sin blogg; 19 februar 2010 omtaler dem som) kan være ytringsinnskrenkende og at plakaten dermed bør skrinlegges.
Jeg mener at en bloggplakat kan være gunstig for bloggosfæren/bloggsfæren/ bloggersamfunnet men da bør velformulerte retningslinjer som er utarbeidet i samarbeid med store norske bloggere, forbund, departementer osv. være på plass, og en ikke-kommersiell aktør som Forbrukerombudet burde stå bak plakaten og ikke kommersielle aktører som Thomas Moen som har en personlige interesser i plakaten rent økonomisk sett.
[1] http://voe.blogg.no/
Takk for en svært godt oppsummert artikkel. :) For å svare raskt på dine spm mot slutten så har og er tanken at når en bloggplakat lanseres vil verken jeg eller rafiq stå bak - men IKT Norge. De er allerede i en svært god dialog med Forbrukerombudet i forhold til innhold etc i BP. Vi har aldri ønsket å stå bak den, vi bare så behovet og har tatt initativet.
ReplyDeleteFlott og oversiktlig artikkel! Du viser evne til selvstendig drøfting og varier setningene dine på en bra måte. Strukturen er grunnleggende god med innledning, hoveddel og avslutning. Ekstra pluss for fin kildehenvisning. God inspirasjon for andre som skal skrive om samme tema :)
ReplyDelete